Arabiske serier i skoleverket?

I den vanlige delen av Norge, den som ikke er spesielt interessert i tegneserier, er arabiske tegneserier lite kjent utover Fremtidens araber (Riad Sattouf) og Persepolis (Marjane Satrapi). Tegneseriemuséet i Angoulême viser frem et knippe andre dyktige stemmer fra regionen.

Flere av seriene som vises frem har selvbiografiske trekk, mange er politisert, og de inneholder også detaljer som tydelig synliggjør at tegneserier også kan lages for voksne lesere.

Laban et Confiture in Samanland
Laban et Confiture in Samanland

Innimellom er det dog flere tablåer som skildrer hverdagsliv, fantastiske historier, filosofiske betraktninger og eventyr.

Det har slått meg at skolebibliotekene jeg har besøkt i liten grad har tatt inn bøker fra ikkevestlige kulturer, og at de fleste fremmedspråklige verkene dukker opp fordi en eller annen språklærer har sett en pensumverdi i tilfeldige lettlestbøker på engelsk, tysk eller fransk.

Thorbjørn Egner - Ola-Ola som alle dyra var så glad i
Thorbjørn Egner – Ola-Ola som alle dyra var så glad i. Lenke til nb.no

Hvor det finnes klassesett av fremmedspråklige bøker er disse garantert fra sent åttitall og handler om hverdagsliv på en landsbygd på femtitallet. Tenk Thorbjørn Egners Ola-Ola på heia satt i York.

Er dette relevant for elever på den siden av tidens lykkehjul som aldri har opplevd at Brå brakk staven eller at damskipene ble betjent av sjauere på kaien?

Burning sun
Burning sun

I Utdanningsdirektoratets læreplan i Norsk står det følgende om «lesing» som grunnleggende ferdighet:

Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster

Det er rimelig å anta at det for fremmedspråklige vil være formålstjenelig å oppnå det samme på det andre språket.

Fatma med paraply
Fatma with umbrella

Det er min mening og erfaring at skoleverket har en stor påvirkningskraft på elevers verdensbilde, og at dersom vi lærere kan hjelpe elever til å bli stolte av egen kulturbakgrunn vil de også være tryggere når de planter nye, spede, røtter i den norske kulturen.

Elever som selv eller har familie som har gjennomlevet traumatiske situasjoner i hjemland eller på flukt har også behov for et språk å drømme på.

et språk for fantasiens vinger.

et språk hvor grenser kan sprenges.

– hvor følelser får ord og kan bli kjærlighet.

Jeg er ikke selv spesielt bevandret i følelseslivets tekster, det skal ingen påstå, men så er jeg da og en hvit mann som pusher femti, så jeg lever allerede med bena godt plantet i min egen kultur…

Den grå by
The gray city

En utfordring med arabiske tekster er selvsagt at vi ansvarlige i regelen ikke forstår et kvidder av tekstene selv, men da er det jo mulig å be morsmålslærerne å komme med anbefalinger.

Bildene som krydrer denne teksten er hentet fra utstillingen i tegneseriemuséet. I en senere artikkel skal jeg samle resursser om gode arabiske tekster for barme- og ungdomsskolen. Da vil lenken dit havne omlag her nede. Dersom du ikke har forsøkt det ennå blir de langt større når du klikker på dem. Tilbakeknappen på nettleserens topp er smart å bruke etter du har sett nok på bildet.

Bildene er tatt med iPhone for å kunne publiseres rask. Se på dette avsnittet som en kanarifugltekst – når den forsvinner er artikkelen oppdatert med bedre bilder fra det hin kamera samt påført skapernes navn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *