Er mørket en venn?

Hytte i vintermørke - sort natt, hvit hytte
Julia Nikitina – illustrasjon

Hvordan oppleves mørket? Hva gjør mørket med oss? Er mørket en venn? Det er gode spørsmål som litteratur i mange tilfeller gir oss svar på. Men hva kan mørket være i en tegneserie?

seriX har utfordret to lokale serieskapere: Kan dere lage tegneserier ut fra tittelen Mørket? Både Ida Neverdahl og Therese G. Eide tok på seg utfordringen, og resultatet foreligger nå i tegneserieutgivelsen «Mørket».

Som en del av Mørkefest på Bergen Offentlige Bibliotek blir det slippefest for «Mørket» i Amalies hage lørdag 10. november klokken 20. Da stiller Therese G. Eide opp og presenterer sitt bidrag til tegneserieutgivelsen. Eide er best kjent for tegneserien «Intet nytt fra hjemmefronten», som går i flere aviser og blader. Tidligere laget hun tegneserien «Victoria», som blant annet var fast i tegneseriebladet «Tommy & Tigern».

 

Jente sitter på rosa seng med Furbys på en bokhylle bak henne. I forkant sitter jenten i et mørke og virker redd.
Illustrasjon Ida Neverdahl

«Mørket» er den første utgivelsen fra seriX. I tillegg til bidragene fra Therese G. Eide og Ida Neverdahl, inneholder heftet et utdrag fra et tegneseriekurs først utgitt av det greske forlaget Comicdom Press. Utgivelsen er gratis og deles ut til interesserte i forbindelse med arrangementer i regi av seriX som for eksempel tegneseriekurs, workshops og utstillinger.

Slippefesten er et samarbeid mellom seriX og Bergen Offentlige Bibliotek. Tegneserieutgivelsen «Mørket» er støttet av Hordaland fylkeskommune.

Les tegneserier av Therese G. Eide på hennes hjemmeside: http://hjemmefront.blogspot.com/

seriX presenterer Knoll, Tott og kapteinen Rudolph Dirks

Faksimile av magasin med Hans und Fritz. Guttene maler skjemtebilde av kapteinen i en bok.
Hans und Fritz – By R.Dirks – originator of the Katzenjammer Kids

For å hedre Rudolph Dirks og hans arbeid, gjennomfører vi en utstilling med utgangspunkt i tegneseriene «Katzenjammer Kids» og «The Captain and the Kids» i Gategalleriet, Bergen, fra onsdag den 21. november 2018. Det vil i så fall bli den andre slike utstillingen av sitt slag på verdensbasis. Overraskende nok har Rudolph Dirks og hans tegneserier kun fått fokus på én eneste utstilling. Den ble gjennomført i Dirks’ tyske fødeby Heide tidligere i år, og tegneserieutstillingen fikk oppmerksomhet i både tyske medier og i det tyske tegneseriemiljøet.

Utstillingen har to formål: Først og fremst ønsker seriX å vise frem tegneseriekunsten til Rudolph Dirks. Dernest ønsker vi å gi korrekt informasjon rundt Dirks og hans tegneserier. De viktigste utstillingsobjektene er mer enn 100 år gamle amerikanske avissider med «Katzenjammer Kids»- tegneserier av Rudolph Dirks.

Godguttene og deres plagede? Venstre side fornøyde voksne og barn, høyre side griner guttene og de voksne er sinte
Persongalleriet i tegneserien

Utstillingen vil også inneholde originale tegneseriesider signert Rudolph Dirks samt en tegneserieoriginal laget av sønnen John Dirks, som overtok «The Captain and the Kids» etter faren. Det blir også stilt ut originale animasjonscels fra tegnefilmer med «The Captain and the Kids» samt diverse utgivelser og merchandise relatert til tegneserien av Rudolph Dirks.

I år er det femti år siden den amerikanske serieskaperen Rudolph Dirks døde. Dirks regnes som en pionér innen den niende kunstart, og den britiske kunstneren Coulton Waugh beskriver ham i den banebrytende sakprosaboken «The Comics» fra 1947 som en av tre grunnleggere av den moderne tegneserien.

Overskrift fra dagside i avis, teksten er Kaptein and the Kids by Dirks

Som serieskaper er Rudolph Dirks viktig når det gjelder tegneseriens fortellerteknikk. Rudolph Dirks var ikke den første til å bruke snakkebobler for å vise replikker i en sammensatt tekst, men gjennom jevnlig bruk viste han mulighetene snakkeboblene ga og inspirerte andre serieskapere. Dirks regnes dessuten som oppfinneren av ulike grafiske virkemidler. Blant annet er linjer for å uttrykke fart og bevegelse noe som stammer fra Rudolph Dirks sammen med bruk av stjerner for å uttrykke smerte, dråper for å vise svette og et onomatopoetikon som Z for å vise frem snorking hos en karakter.

Til Norge kom «Katzenjammer Kids» i 1909. Etter publisering i blader som «Vor Tid» og «Allers», overtok «Hjemmet» tegneserien i 1911. Der har den gått ukentlig frem til i dag. I tillegg er «Knoll og Tott» viktig i norsk tegneseriehistorie. Utgivelsen «Knold og Tot i Skole» blir av mange regnet som den første, norske tegneserieutgivelsen, og den er en forløper for en norsk juleheftetradisjon med tegneserier. Fra 1914 har «Knoll og Tott» vært en del av utbudet hvert år i norske tegneseriehyller ved juletider.

Mor gir guttene ris på rumpen
Barneoppdragelse rundt århundreskiftet?

Til å ha skapt en såpass kjent tegneserie og viktig del av tegneseriehistorien, er det egentlig lite som er kjent rundt Rudolph Dirks. De store tegneserieverkene har noe biografisk informasjon, og det er bare laget én biografi om serieskaperen. I motsetning til mange andre kjente tegneserier, er det ikke laget noe engelskspråklig praktverk som samler verken «Katzenjammer Kids» eller «The Captain and the Kids». Det nærmeste er boken «Knoll og Tott: 100 år i Norge». Den ble utgitt i 2011 av Egmont Serieforlaget og er for lengst utsolgt fra forlaget. Biografien om Dirks er også utgitt i 2011. Den er skrevet av den tyske serieskaperen Tim Eckhorst og er kun tilgjengelig i tysk språkdrakt. Eckhorst skriver i boken at han har prøvd å gå gjennom det kildematerialet som er tilgjengelig rundt Rudolph Dirks, og det viser seg at noe av informasjonen som finnes i ulike verk om den niende kunstart ikke er korrekt når det gjelder Dirks.

Også her til lands er det noen overraskelser når det gjelder tegneserier og Rudolph Dirks. Man har lenge trodd at de første juleheftene med «Knoll og Tott» inneholdt Dirks’ tegninger. Det viser seg å ikke være riktig. I stedet har forlaget Hjemmet fått dem omtegnet. Dette gjelder også i ukebladet «Hjemmet», og tegneseriene med «Katzenjammer Kids» ble i alle fall tegnet på nytt til bruk i Skandinavia et stykke ut på trettitallet.

Kapteinen jager Knoll og Tott med stokk
En av de første Norske utgivelsene av Knoll og Tott. Bildet er en faksimile fra Minetegneserier.no. Trykk på bildet for å komme til deres utmerkede nettside.

Det betyr at det er lite utgivelser her til lands med tegneseriene til Rudolph Dirks. Boken «Knoll og Tott: 100 år i Norge» har noen sider. Ellers finnes det også noe i juleheftene «Kapteinens jul» fra 1987 og fremover, men her har de norske utgiverne brukt nytegninger av Dirks’ tegneserier siden 2001. Ellers er «The Captain and the Kids» trykt i bladene «Blondie» og «Humor og kanari» på åttitallet samt at tegneserien gikk en periode i ukebladet «For alle» på trettitallet. Der het tegneserien «Kam og Børste».

Det som vil være spesielt slående med utstillingen er størrelsen på mange av objektene. Det var ikke uvanlig at tegneseriene til Rudolph Dirks fikk fylle en hel avisside i fullformat frem til 1935. De gangene tegneserier fra denne perioden har vært utgitt i Norge, så har det vært i redusert størrelse og gjerne i redigert format. Dermed vil det være helt spesielt å kunne presentere avissider slik de i sin tid ble publisert i amerikanske aviser i begynnelsen av forrige århundre.

Utstillingen er kuratert av Kristian Hellesund i samarbeid med seriX.

Hjertelig velkommen til vernissage 21. november klokken 18.00 i Gategalleriet, med påfølgende etterpålag med juleheftestemning i Kjedlaren til Barbarista klokken 20.00

Arabiske serier i skoleverket?

I den vanlige delen av Norge, den som ikke er spesielt interessert i tegneserier, er arabiske tegneserier lite kjent utover Fremtidens araber (Riad Sattouf) og Persepolis (Marjane Satrapi). Tegneseriemuséet i Angoulême viser frem et knippe andre dyktige stemmer fra regionen.

Flere av seriene som vises frem har selvbiografiske trekk, mange er politisert, og de inneholder også detaljer som tydelig synliggjør at tegneserier også kan lages for voksne lesere.

Laban et Confiture in Samanland
Laban et Confiture in Samanland

Innimellom er det dog flere tablåer som skildrer hverdagsliv, fantastiske historier, filosofiske betraktninger og eventyr.

Det har slått meg at skolebibliotekene jeg har besøkt i liten grad har tatt inn bøker fra ikkevestlige kulturer, og at de fleste fremmedspråklige verkene dukker opp fordi en eller annen språklærer har sett en pensumverdi i tilfeldige lettlestbøker på engelsk, tysk eller fransk.

Thorbjørn Egner - Ola-Ola som alle dyra var så glad i
Thorbjørn Egner – Ola-Ola som alle dyra var så glad i. Lenke til nb.no

Hvor det finnes klassesett av fremmedspråklige bøker er disse garantert fra sent åttitall og handler om hverdagsliv på en landsbygd på femtitallet. Tenk Thorbjørn Egners Ola-Ola på heia satt i York.

Er dette relevant for elever på den siden av tidens lykkehjul som aldri har opplevd at Brå brakk staven eller at damskipene ble betjent av sjauere på kaien?

Burning sun
Burning sun

I Utdanningsdirektoratets læreplan i Norsk står det følgende om «lesing» som grunnleggende ferdighet:

Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster

Det er rimelig å anta at det for fremmedspråklige vil være formålstjenelig å oppnå det samme på det andre språket.

Fatma med paraply
Fatma with umbrella

Det er min mening og erfaring at skoleverket har en stor påvirkningskraft på elevers verdensbilde, og at dersom vi lærere kan hjelpe elever til å bli stolte av egen kulturbakgrunn vil de også være tryggere når de planter nye, spede, røtter i den norske kulturen.

Elever som selv eller har familie som har gjennomlevet traumatiske situasjoner i hjemland eller på flukt har også behov for et språk å drømme på.

et språk for fantasiens vinger.

et språk hvor grenser kan sprenges.

– hvor følelser får ord og kan bli kjærlighet.

Jeg er ikke selv spesielt bevandret i følelseslivets tekster, det skal ingen påstå, men så er jeg da og en hvit mann som pusher femti, så jeg lever allerede med bena godt plantet i min egen kultur…

Den grå by
The gray city

En utfordring med arabiske tekster er selvsagt at vi ansvarlige i regelen ikke forstår et kvidder av tekstene selv, men da er det jo mulig å be morsmålslærerne å komme med anbefalinger.

Bildene som krydrer denne teksten er hentet fra utstillingen i tegneseriemuséet. I en senere artikkel skal jeg samle resursser om gode arabiske tekster for barme- og ungdomsskolen. Da vil lenken dit havne omlag her nede. Dersom du ikke har forsøkt det ennå blir de langt større når du klikker på dem. Tilbakeknappen på nettleserens topp er smart å bruke etter du har sett nok på bildet.

Bildene er tatt med iPhone for å kunne publiseres rask. Se på dette avsnittet som en kanarifugltekst – når den forsvinner er artikkelen oppdatert med bedre bilder fra det hin kamera samt påført skapernes navn.

Tegneserier av barn – Angoulême 2018

Den infernalske sløyfen
Vinner – Beste talent 2018 – barn/ungdom Nathan Le Marec

Festivalen i Angoulême avholder en stor tegneseriekonkurranse for elever i hele Frankrike. Konkurransen er delt inn i flere alderskategorier for å sikre jevnbyrdighet.

 

De beste resultatene er utstilt i det store tegneseriemuséet her nede. Kvaliteten på de utstilte verkene er skyhøy. Imponerende detaljnivå, avansert bildespråk og engasjerte historier preger verkene som er utstilt. Her er et knippe bilder og detaljer fra de ulike klassene.

Vinner av Prix Espoir («beste nykommer/beste nye talent») ble Nathan Le Marec, tolv år, med serien La boucle infernale («den infernalske sløyfen»).

Kongeserie fra en barneskoleelev

Vinner i klassen for fem- og seksåringer var Ambre Renault med en tegneserieside hvor Kongen er hovedperson.

 

PRIX D'ANGOULÊME DE LA BD SCOLAIRE
Villsau

Den store skoleprisen (Prix d’Angoulême de la BD scolaire), som deles ut av et bredt pedagogisk anlagt panel, endte opp hos Pablo Raison (16 år) som tegnet serien Mouflon («Villsau»).

I det hele tatt har Frankrike et bredt anlagt fokus på tegneserier, det franske utdannings- forskning- og landbruksministeriet (!)  er sterkt inne med støtte til tegneserier som medium i skoleverket, og denne konkurransen.
Nedenfor er årets superhelt som fronter det hele.

Bildeleggingen av en eldre tekst av Jean Anouilh fikk også god plass på festivalen, dette er tegnet av sytten år gamle Eugenie Ygouf.

Detalj:

detalj av tegning Eugenie Ygouf

 

Facebook, serienett og de greian der

I hine hårde dage laget jeg en nettside om norsk selfangst. Positiv side om norsk selfangst. Dette var på den glade siden av nittitallet, hvor antallet nettsider på verdensbasis var færre enn hva en enkelt president klarer twitre i løpet av et år.

Excite, Yahoo, Alta Vista og Lycos var de store nettstedene man måtte innom for å finne frem, og var siden din først indeksert med noenlunde oppegående innhold flyttet det mye trafikk til serverne fra hele verden. Dette var, så vidt jeg erfarte, i forkant av at nett-trollene flyttet ut av Usenett, så e-postene jeg fikk av selfangststopp-aktivister var fåtallige men artige å lese. I enkelte tilfeller førte mine svar også til sterke beklagelser fra mottakeren av e-postene av typen «beklager, men min tolv år gamle datter fant siden din, og ble så engasjert at hun sendte e-post fra min konto, vi er ferske på dette, men jeg har snakket med henne og det skal ikke skje igjen».
Anyways: hadde man et budskap på den tiden OG klarte lage nettsider som var små og effektive nok (jeg er fortsatt lite imponert over nettsider som bruker mer enn 23 kB for å fortelle meg noe) fikk man oppmerksomhet og en følelse av å nå ut til de gemene horder.

Noen år senere, da noen etterhvert hadde begynt lønne meg for å drive ordgyteri på Interwebben, dukket Google opp som det eneste rette på søkemotorfronten. Verden så seg aldri tilbake.
I noen måneder hadde vi konkurranse på kontoret om hvem som fikk nettsidene sine som eneste søketreff ved bruk av kun to helt alminnelige norske ord. Verden føltes fortsatt som den enorme lekeplassen Tommy og Tigern reiser ut i på akebrettet sitt i Wattersons siste stripe.

Det ble natt, og det ble morgen neste dag.

I dag har jeg for lengst mistet oversikten over hvor mange e-postadresser jeg har tatt i bruk til ting jeg fortsatt opplever å være viktige. Jeg har tatt i bruk facebook, instagram, twitter og snapchat, og har femti bokmerker på telefonen som jeg føler jeg må innom hver dag for sikkerhets skyld.
Antallet nettsider jeg kan fylle med innhold har vokst selv om jeg nå er tilbake til at jeg gjør det uten betaling, men hva har jeg egentlig å si?
– og ikke minst: Hvem forteller jeg historier til?

Med seriX er målet vårt å nå ut til dem som ikke er spesielt interessert i tegneserier fra før, samt dem som er nysgjerrig på dem. Vi driver frivillig, og utgiftene vi har trekker vi av egen lomme om det er privat, eller  av støtte fra det offentlige kulturnorge dersom det er snakk om reise/opphold/honorar for dem som ikke er med i seriX. Selv føler vi, selvsagt, at vi gjør en viktig jobb. Oss imellom har vi relevant erfaring, stort kontaktnett på flere flater og et engasjement for saken som fører oss fremover. Der vi opplever at det skorter er på å nå ut til dem vi ønsker engasjere. Barn, ungdom og voksne.

Jeg vet, etter å ha lest statistikken for nettsiden her, at jeg skriver for tomme stoler og blinde vinduer. På facebook har seriX et knippe tilhengere som mottar informasjon fra oss, og dersom vi sprer oss via serienett sin facebook-tilstedeværelse er det mer enn tusen mennesker som har mulighet til å lese det. Men da snakker vi fortsatt til menigheten. Til dem som aktivt har latt tegneserier bli en del av hva man velger få informasjon om. Vi når ikke dem som har gitt opp det rosa plastpakkede magasinhelvetet som har tatt over plassen for nøkterne tegneseriehyller på nærmeste Remabutikk.

ɿɘmmɒʞoʞʞƎ | Ekkokammer i full effekt.

Hvor er målgruppen vår? Kan vi nå dem ved å kjøpe oss annonseplass på Youtube? Er det ved å ha en akademisk tilnærming til den niende kunstart? Analysere den ihjel og gi gjeve priser til serier vi later som vi forstår og tolker inn i et rammeverk av kjedelige samfunnsdebatter?

Norge er et land det er nokså luksuriøst å være kunstner. Gjennom årene har jeg snakket med mange av de utenlandske gjestene på Norges eldste og største tegneseriefestival om støtteordningene vi har for kunst i det grisgrendte landet vårt. At politikerne er mer villig til å støtte keramikk, strikkekunst samt penn og blekk enn naturmangfoldet. De er vantro. I sine hjemland arbeider de for almisser eller snåle kontrakter som gir dem lønn innimellom og rettigheter til det som produseres kun om de panter sjelen sin i et veikryss ved midnatt.

Har man det for godt? For komfortabelt? Mister man gnisten og gløden? Hvor politisk skal tegneserier være i sin samtid? – og i hvilken politisk retning skal man i så tilfelle flagge tilhørighet? Selv er jeg på en eller annen tangent av det røde i politikken. Yt etter evne og motta etter behov klinger godt i mine ører. Samtidig:  Hvornår slutter hobbyen å være det – og går over til en forventning om at noen skal betale for utlegninger? Hvorfor?

Jeg vet ikke.

Som leder i en frivillig organisasjon med store vyer, ønsker og forhåpninger ser jeg behovet for en aktiv finansiering av arrangementer, samtidig som jeg er personlig aldri ville finne på å ta betalt for å utføre arbeid for seriX, samtidig som jeg vil og kjemper for at alle eksterne bidragsytere skal få betalt for sine bidrag.

https://www.nb.no/items/3382a96723b1a334035d1ca2e33355e2?page=0
Truls Horvei: Blå strenger, Aschehoug

Om noen dager reiser jeg for første gang til Angoulême. Et av mine egne mål ved å besøke festivalen er å spore opp tilsvarende små tegneserieorganisasjoner og høre hvordan de organiserer sine liv. Forsøke lage et nettverk av grasrotorganisasjoner som kan hjelpe hverandre fremover og samarbeide om organisasjon og PR.

Kan bli spennende.

 

Livet i rutene – 4.mai

Virkeligheten kan være engasjerende, opprørende, underholdende og til ettertanke, og det finnes mange eksempler på gode virkelighetsskildringer innen tegneserier.

Torsdag 4. mai inviterer seriX i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek til arrangementet «Livet i rutene» i Amalies hage. Der skal tre serieskapere fra tre nordiske land presentere seg selv og sine tegneserier.

Malin Biller - Kvinnens utvikling
Malin Biller – Kvinnens utvikling

Fra Sverige kommer Malin Biller. Biller er kjent som satiriker og humorist, men hun har også skildret alkoholisme, mobbing og seksuelle overgrep i den selvbiografiske tegneserieromanen «Om någon vrålar i skogen». Tegneserieromanen fikk den svenske prisen Urhunden for beste tegneserie i 2011. Biller er også hedret med Adamson-statuetten i 2015. Denne deles ut til svenske serieskapere som har utmerket seg.

Ina Korneliussen - Søvnløs
Ina Korneliussen – Søvnløs

Danmark er representert med Ina Korneliussen. Korneliussen bruker egne opplevelser i sine nett-tegneserier og fanziner. Hun ble nominert til den danske Ping-prisen for tegneserieboken «Små dyr» i 2013.

 

Fra Norge kommer Torhild Mikkelsen. Mikkelsen er best kjent for tegneserien «Tilde», som har gått i en rekke blader og aviser. «Tilde» har klare selvbiografiske trekk, og tegneserien viser et skråblikk på familielivet.

I tillegg vil tidligere Raptus-general Arild Wærness holde et foredrag om svenske og danske tegneserier, mens Kristian Hellesund snakker om kvinnelige, norske tegneseriepionérer.

Arrangementet begynner klokken 19.00 og vi er ferdige til 21.45.

Tegneseriens dag er samme uke som «Livet i rutene», og seriX’ samarbeidspartner Outland vil ha en stand med aktuelle tegneserier.

Torhild Mikkelsen - Tilde
Torhild Mikkelsen – Tilde

 

Arrangementet er støttet av stiftelsen Fritt Ord og Hordaland fylkeskommune.

9. mars: Tegnetorsdag

seriX fortsetter tegnetorsdagene med å invitere til samtale rundt vinter og påske i tegneserier. Påskekrim ble aldri den store greien for tegneserier, selv om sjangeren er umåtelig populær i bokhandlene.

Julia Nikitina - eksempel på tegning
Julia er en aktiv kunstner og har en rekke utstillinger og produksjoner bak seg.

Mammutsalget starter den sjette mars, og vi undrer oss sammen over hvor tegneseriene blir av i den katalogen.
Det er tegneserier tilgjengelig for lesing, og kaféen serverer barnevennlig kakao.
Bobla nr. 153 er nå ute, og gjesteredaktør Kristian Hellesund forteller om bladet. Blant annet inneholder det de beste bidragene fra Stribefebers tegneseriekonkurranse og en tegneserie av den russiske serieskaperen Julia Nikitina.